Ute av vinterdvalen

I går fikk jeg endelig vekket joggeskoene mine opp av vinterdvalen. Jeg er ingen stor tilhenger av trening på treningsenter, men å komme seg ut på tur, er kjempefin trening, og terapi for sjelen min. De siste årene har jeg vært kjempeflink (hvis jeg kan få si det selv) og kommet meg ut på tur hver eneste dag. Uansett vær og vind. Men så har jeg hatt en periode hvor jeg ikke har hatt det så veldig bra med meg selv, litt for mange tanker i hodet. Skulle jo tro at turene mine hadde hjulpet, men jeg har vært kjempeflink med å finne unskyldninger. For kaldt, for mye regn, for travelt....... Men i går fikk jeg endelig tatt meg sammen. Snørte joggeskoene på og kom meg ut på tur.


Jeg er veldig glad i å legge turen rundt Stokkelandsvannet. Synes det er så flott her, samtidig som det er sentrumsnært. I går var det masse mennesker ute og gikk, og det var så deilig at jeg måtte legge inn en ekstra runde når jeg var ferdig med den første. Det var ren terapi, og jeg har fått løst litt av flokene jeg har oppi hodet for tiden. Utrolig at det kan gjøre så godt. Plutselig føltes ting LITT lettere og jeg er mer optimistisk enn på lenge. Og på toppen av alt er det god trening. I dag fikk jeg ikke tid til å lufte joggeskoene, men i morgen skal jeg helt klart ta en ny tur. Gleder meg allerede.