Ute av vinterdvalen

I går fikk jeg endelig vekket joggeskoene mine opp av vinterdvalen. Jeg er ingen stor tilhenger av trening på treningsenter, men å komme seg ut på tur, er kjempefin trening, og terapi for sjelen min. De siste årene har jeg vært kjempeflink (hvis jeg kan få si det selv) og kommet meg ut på tur hver eneste dag. Uansett vær og vind. Men så har jeg hatt en periode hvor jeg ikke har hatt det så veldig bra med meg selv, litt for mange tanker i hodet. Skulle jo tro at turene mine hadde hjulpet, men jeg har vært kjempeflink med å finne unskyldninger. For kaldt, for mye regn, for travelt....... Men i går fikk jeg endelig tatt meg sammen. Snørte joggeskoene på og kom meg ut på tur.


Jeg er veldig glad i å legge turen rundt Stokkelandsvannet. Synes det er så flott her, samtidig som det er sentrumsnært. I går var det masse mennesker ute og gikk, og det var så deilig at jeg måtte legge inn en ekstra runde når jeg var ferdig med den første. Det var ren terapi, og jeg har fått løst litt av flokene jeg har oppi hodet for tiden. Utrolig at det kan gjøre så godt. Plutselig føltes ting LITT lettere og jeg er mer optimistisk enn på lenge. Og på toppen av alt er det god trening. I dag fikk jeg ikke tid til å lufte joggeskoene, men i morgen skal jeg helt klart ta en ny tur. Gleder meg allerede.

Sånn går nå dagene......

Dagene flyr og om et par dager er det helg igjen, synes ikke jeg får gjort noen ting for tiden. Når middagslaging, leksehjelp og diverse kjøring og henting er unnagjort er det som regel mørkt ute, og det frister lite med hverken utendørs eller innendørs aktiviteter. Da er det egentlig bare godt å synke ned i sofaen med en god kopp kaffe, og bare slappe av noen timer. Og sånn går nå dagene.......

Men, nå er det nok på tide å ta seg sammen snart. Har masse prosjekter på gang.
Vil for det første gjerne finne fram joggeskoene igjen - de har fått hvilt aaaalt for lenge. Dernest har jeg et par prosjekter i heimen, og ikke minst - vårens store begivenhet. Vi skal ha konfirmasjon. Det slo meg plutselig i dag, at det faktisk er en god del som skal gjøres før den tid. Så, nå må jeg snart la kaffekoppen vente, komme meg opp av stolen og få utrettet noe.

Kanskje neste uke ?......

Venninnekveld

Så var endelig helgen her igjen. Har vært litt av en uke med alt fra speilglatte veier, til bare veier og nysnø. For min del, kan våren bare titte fram nå, men selv jeg innser at det nok er i tidligste laget. Så da får vi bare fortsette å gjøre det beste ut av det. Kose oss inne foran peisvarmen.

I kveld er jeg så heldig å være invitert til venninnekveld. Vi er en gjeng som møtes fast en fredag kveld hver annen måned. Og det er bare så koselig. Jeg anser meg som heldig som har så flotte venninner, som jeg kan dele alt med, og som kjenner meg så godt.

Det sies at sanne venner kan gå lange perioder uten å snakke sammen og aldri stille spørsmål ved vennskapet deres. Denne sorten venner synes det er akkurat som om de snakket sammen i går, uansett hvor lenge det har vært eller hvor langt fra hverandre de lever.

Akkurat slike venninner har jeg, og jeg føler meg priviligert. Gleder meg til en kveld med masse god mat, vin og mange gode samtaler. Og ikke minst til å få trimmet lattermusklene.

Speilglatte veier

I dag var det skikkelig risikosport å bevege seg utendørs. Trengte ikke mer enn et blikk ut på veien, før jeg bestemte at i dag skulle bilen få hvile, og at det var bedre å ta apostlenes hester i bruk. Skjønt, om det var så veldig mye bedre kan vel diskuteres. Stavret meg avgårde som om jeg var 90 år. Det var rett og slett speil glatt. Og etter et sammentreff med en syklist for et par år siden, som resulterte i to brukne fingre og laaaang sykemelding, har jeg fått respekt for det å falle. Før reiste man seg opp, ristet det av seg, og den største bekymringen var om noe hadde sett den "pinlige" episoden. Nå har man tydeligvis kommet i den alderen at man bekymrer seg for lårhalsbrudd. Håper det er bedre førforhold i morgen, eller i det minste at kommunen gidder å spandere litt strøsand for oss som bor i sideveiene også.



Drømmen om primulaene jeg skulle pynte med er fortsatt bare en drøm, for som fotgjenger på dette føret, ble jeg raskt enig med meg selv at jo mindre jeg hadde å bære på jo bedre. Men i morgen er det vel bedre ???? Huset formelig skriker etter noen nye blomster. Julestjerner og Amarylles er kastet ut. Og alle orkideene ser ut til å ha tålt peisvarmen dårlig. Og jeg lengter etter primula og perleblomster og noe som minner om vår.

Godt nytt år

Da er første helgen i det nye året snart omme! Jeg må si at det føles herlig forfriskende å vite at det ligger ett helt nytt og uberørt år foran oss. Ett år som vi kan forme akkurat slik vi vil.

I dag ble julen ryddet ut, og selv om det plutselig ser litt tomt ut her hjemme, er det deilig å returnere til normalen. I morgen vil jeg kjøpe med meg hjem masse Primula, og få litt farge inn i stuen igjen.

Nyttårsforsetter er det mange av, jada jeg lar meg "lure" igjen...
Jeg skal bli flinkere til å finne fram joggeskoene igjen, leve sunnere, bli mer organisert...... Kan nevne i fleng, så får vi heller se om et par måneder, hvor mange jeg har klart å holde.

Håper alle hadde en fin nyttårsfeiring, vi hadde en stille og rolig kveld.
Nydelig mat og drikke og koselig selskap. Litt fyrverkeri og avsluttet med en film vi alle kunne kose oss med.

Måtte 2011 bli et godt år.