Speilglatte veier

I dag var det skikkelig risikosport å bevege seg utendørs. Trengte ikke mer enn et blikk ut på veien, før jeg bestemte at i dag skulle bilen få hvile, og at det var bedre å ta apostlenes hester i bruk. Skjønt, om det var så veldig mye bedre kan vel diskuteres. Stavret meg avgårde som om jeg var 90 år. Det var rett og slett speil glatt. Og etter et sammentreff med en syklist for et par år siden, som resulterte i to brukne fingre og laaaang sykemelding, har jeg fått respekt for det å falle. Før reiste man seg opp, ristet det av seg, og den største bekymringen var om noe hadde sett den "pinlige" episoden. Nå har man tydeligvis kommet i den alderen at man bekymrer seg for lårhalsbrudd. Håper det er bedre førforhold i morgen, eller i det minste at kommunen gidder å spandere litt strøsand for oss som bor i sideveiene også.



Drømmen om primulaene jeg skulle pynte med er fortsatt bare en drøm, for som fotgjenger på dette føret, ble jeg raskt enig med meg selv at jo mindre jeg hadde å bære på jo bedre. Men i morgen er det vel bedre ???? Huset formelig skriker etter noen nye blomster. Julestjerner og Amarylles er kastet ut. Og alle orkideene ser ut til å ha tålt peisvarmen dårlig. Og jeg lengter etter primula og perleblomster og noe som minner om vår.